Et kunnskapssett for filmskapere: 31 viktige teknikker å lære seg

Hvis du ønsker å begynne å lage film, må du gjøre deg kjent med de vanligste filmteknikkene som profesjonelle har brukt i flere tiår.

Les videre for å lære om kamerabelysningsteknikker, filmiske komposisjoner, kamerabevegelser og lyddesign.

31 Viktige filmteknikker

De følgende 31 filmteknikkene er essensielle for å forstå innspillingen av et større prosjekt eller for å kunne gå inn i et filmstudio i en hvilken som helst rolle.

Artikkelen er delt inn i seksjoner for å gjøre det lettere for deg å lese.

Teknikker for kamerabelysning

Lyssetting er et ofte oversett element i amatørproduksjoner. Ikke undervurder lysets betydning, for det har stor innvirkning på hvordan publikum oppfatter scenen.

Det gir en spesifikk følelse som hjelper seerne med å navigere i innslagets temaer og følelser.

Lysets plassering, kvalitet og temperatur påvirker scenen og bør vurderes nøye. Ta en titt på denne veiledningen for å lære mer om filmbelysning.

1. Cameo-belysning

Kamerabelysningen består av en enkelt spotlight som fokuserer på en karakter eller et objekt, slik at det får publikums fulle oppmerksomhet. Dette fokuset på kamelyset blir sterkt fremhevet og ses ofte i et engleaktig lys.

2. Flombelysning

Flomlys eller wash-belysning er en grunnleggende filmteknikk som lyser opp hele scenen jevnt ved hjelp av kraftige, bredstrålende lyskilder. Den brukes tradisjonelt til å belyse en teaterscene eller en bygnings eksteriør.

Det gir et jevnt lys over hele scenen som ikke påvirker tilskuerens følelser.

3. Bakgrunnsbelysning

Motlys i en film er en lyskilde som er plassert bak skuespillerne i forhold til kameraperspektivet. Denne belysningen definerer karakterenes trekk og får dem til å skille seg dramatisk ut, spesielt mot en mørk bakgrunn.

4. Trepunktsbelysning

Trepunktsbelysning er et klassisk oppsett med hovedlys, fylllys og motlys. Disse lyskildene plasseres rundt scenen for å skape et tiltalende og flatterende system.

Denne tradisjonelle metoden er standard for flere film- og fototyper. Effekten kan variere avhengig av hvilke lyskvaliteter som brukes.

5. Stemningsbelysning

Stemningsbelysning er en filmteknikk basert på fargeteori. Den er sentrert rundt dramatiske oppsett med påfallende varme eller kalde lyspaletter. Blått lys brukes for eksempel ofte til å projisere tristhet og andre negative følelser.

Skuddkomposisjon

Som skaper har du mange muligheter til å komponere scenene dine. Hvor mye av omgivelsene dine vil du vise? Hvilket inntrykk ønsker du å etterlate hos seerne?

Tenk over følgende opptaksteknikker før du lager opptakslisten til ditt neste prosjekt.

6. Ekstremt langskudd

En ekstrem lang tagning fanger et stort område og fokuserer på omgivelsene i stedet for på personene som beveger seg langs det. Det brukes for å vise motivets størrelse og sette det i sammenheng med omgivelsene, ofte i etableringsbilder.

Hvis du ser for deg en gruppe helter som vandrer gjennom en stor ørken, vil du sannsynligvis tenke på en ELS.

7. Fugleperspektiv

Et fugleperspektiv er en filmteknikk der scenen er filmet fra en høy vinkel. Det imiterer hvordan fugler ville sett en by eller et landskap ovenfra. Det er der den har fått navnet sitt fra!

Denne komposisjonen brukes ofte til å etablere en scene, slik at publikum får vite hvor handlingen foregår. Den kan introdusere stedet eller panorere over en kampscene for å fordype publikum og formidle masse informasjon.

8. Langskudd

En lang tagning er en tagning som omfatter hele motivet, som oftest et menneske, i sin helhet fra topp til tå. Den involverer og beskriver omgivelsene uten å bringe seerne for tett på karakteren.

Scener med denne komposisjonen fokuserer på omgivelsene eller handlingene på skjermen i stedet for på karakterenes følelser.

9. Mellomstort bilde

Et medium shot er en av de mest brukte typene. Den viser omtrent halvparten eller en tredjedel av karakterenes kropper. Det er et utmerket valg for dialoger, ettersom det formidler informasjon samtidig som kroppsspråk og ansiktsuttrykk forblir synlige.

Mediumopptak brukes ofte i dokumentariske intervjuer og romantiske komedier.

10. Nærbilde

Denne filmteknikken viser et objekt eller en karakter på kort avstand. Når den brukes på mennesker, fokuseres det ofte på skuespillerens hode og ansikt.

Et nærbilde fremhever spesifikke detaljer eller formidler sterke følelser. Det hjelper publikum til å forstå eller leve seg inn i handlingene på skjermen.

11. Ekstremt nærbilde

Et ekstremt nærbilde er, som navnet antyder, et bilde som delvis rammer inn ansiktet til en karakter. Dette er ofte øynene eller leppene. Det brukes i dramatiske eller intense scener, og kan ses på som et kunstnerisk valg.

Denne teknikken er sterkt følelsesladet, og fremkaller ofte en følelse av ubehag eller press hos betrakteren.

12. Nederlandsk vinkelbilde

En nederlandsk vinkel er en kreativ filmteknikk der kameraet roteres, slik at horisonten ikke er parallell med bunnen av bildet.

Det brukes ofte i skrekkfilmer og thrillere for å formidle desorientering og uro.

13. Skudd over skulderen

Et over-skulderen-bilde brukes under dialoger. Kameraet er plassert ved siden av hodet til en eller begge karakterene. Det er en flott måte å hjelpe publikum til å leve seg inn i samtalen og til og med innta rollen til en karakter.

Det viser de snakkende partenes tilknytning til hverandre på en måte som føles autentisk.

14. Bilde fra synsvinkel

En point-of-view eller POV-innstilling lar seerne se gjennom øynene til en karakter. Det får publikum til å føle seg som en del av historien og ofte relatere seg til karakterene. POV-bilder gjøres ved å montere et kamera på utstyr på skuespillerens hode.

15. Luftfoto

Luftbilder er høyvinkelscener som ofte tas med droner. I likhet med fugleperspektiv brukes de til å etablere scener og vise frem stedet og geografien.

Denne filmkomposisjonsteknikken fungerer ofte som en åpnings- eller sluttscene.

Kamerabevegelser

Kamerabevegelser er en filmteknikk som brukes for å rette publikums fokus og avdekke informasjon som opprinnelig befant seg utenfor rammen.

Flere tradisjonelle kamerabevegelser har fungert i flere tiår. For en eksperimentell eller edgy følelse kan du vurdere et håndholdt kamera med en gimbal.

16. Tilt-skudd

Tilt-innstillingen innebærer at kameraet beveger seg vertikalt opp eller ned fra en fast posisjon. Det brukes til å rette publikums fokus og kan brukes til dramatiske avsløringer eller introduksjonsbilder.

17. Panorering

En panorering innebærer at kameraet dreies rundt en horisontal akse, mens det står stille som ved tilting. Panoreringer er enda vanligere i de fleste typer film og kino.

De viser frem omgivelsene og gjør det mulig for filmskaperne å formidle mer informasjon uten å flytte kameraet.

Panorering og tilting må være jevn og gradvis for å se profesjonelt ut. Ujevne eller vinglete panoreringer brukes bare i synsvinkelopptak.

18. Zoom-bilde

En zoom-innstilling er en teknikk uten faktiske kamerabevegelser. Det bringer det visuelle nærmere eller lenger fra kameraet ved å justere objektivet. Zoomopptak gjøres med zoomobjektiver som gjør det mulig å endre brennvidden mens du er på farten.

19. Kranskudd

En kraninnspilling er en type innspilling eller bevegelse der kameraet er montert på en kran eller jibb. I løpet av scenen beveger det seg sakte opp eller ned vertikalt.

Et kranopptak brukes på slutten av en film eller i actionscener som involverer en folkemengde. De skaper spenning og fungerer også bra for dramatiske avsløringer.

20. Sporingsbilde

En tracking shot er en teknikk der kameraet følger karakterene mens de beveger seg langs rammen. Uten denne dynamiske bevegelsen ville motivet ha forlatt rammen.

Tracking-opptak gjøres vanligvis med en dolly, men de kan også utføres manuelt der kameramannen er utstyrt med en gimbal eller stabilisator.

Teknikker for redigering av film

Postproduksjonsfasen samler filmene og sørger for at historien er sammenhengende, underholdende og har et godt tempo.

Den profesjonelle og dyktige videoredigeringen er bevisst og nesten umerkelig. Den trenger seg ikke på historien, men sørger for at alt flyter.

21. Tverrgående

Kryssklipping eller parallellklipping er en videoredigeringsteknikk der seeren ser to scener utfolde seg samtidig mens det veksles frem og tilbake.

Det brukes vanligvis for å fremheve forholdet mellom de nevnte scenene. Det kan være likheter, forskjeller eller en hvilken som helst form for forbindelse.

22. Oppløs

En overblending er en gradvis overgang mellom to scener. Under en overblending forsvinner det ene bildet sakte, mens det andre gradvis fader inn.

Denne redigeringsovergangen bygger bro mellom scener på en måte som antyder konsistens. Den kan indikere endringer i tid eller sted og knytte hendelser sammen på en logisk måte.

23. Rask kutting

Hurtig klipping beskriver en sekvens der flere bilder etter hverandre skifter raskt, og ikke dveler ved det samme bildet lenger enn 3 sekunder hver. Denne metoden skaper dynamiske og energiske sekvenser og brukes ofte i actionfilmer.

Det er også et godt valg for dialoger der ikke-verbale reaksjoner er avgjørende for historiefortellingen.

24. J-kutt

Et J-klipp er en sceneovergang der sekvensen bindes sammen av lyd før den blir visuell. I praksis betyr dette at publikum hører neste scene før de faktisk ser den.

J-klipp skaper sømløse overganger som seerne ofte ikke legger merke til bevisst. De er enkle å utføre og har en betydelig innvirkning på flyten i historiefortellingen.

25. Hopp kutt

Et jump cut er en klippemetode der overgangen mellom scener er umiddelbar og ofte skurrende. Det viser ofte de samme elementene med et sprang fremover i tid, for eksempel en skuespillers ansikt som klippes til samme posisjon, men litt eldre.

26. Montasje

En montasje eller et interkutt er en serie scener som er klippet sammen for å spare tid og formidle mye informasjon eller et tidsforløp. Montasjer holder scenen dynamisk og energisk, og brukes ofte for å vise endringer over tid.

27. Sekvensskudd

En sekvensinnspilling, også kjent som en lang tagning, refererer til en narrativ sekvens som inneholder flere scener. Disse scenene er ikke bundet sammen i etterarbeidet, men er spilt inn i én enkelt tagning med dyktige og kreative kamerabevegelser.

28. Smash cut

Et smash cut brukes til å sammenstille to kontrasterende scener og fremheve forskjeller. De skiller seg fra jump cuts ved at de viser en lignende scene der ett element, vanligvis tiden, har endret seg.

De kan for eksempel vise en hær som feirer en seier, for så plutselig å vise en familie som sørger over sin kjære i en begravelse.

29. Tørk av

En wipe er en uvanlig overgangsteknikk der et skudd erstatter et annet gjennom en bevegelse fra side til side. Når det forrige skuddet glir ut, kommer det neste til syne.

Moderne filmer bruker ikke wipe-overganger regelmessig. De er mest brukt i tegnefilmer og andre barnefilmer.

Lydteknikker

Lyddesign gir liv til en film, og det hjelper publikum med å leve seg inn i filmens eller seriens verden.

Det er to viktige kategorier av lyd i en film som filmskapere må forstå:

30. Diegetisk lyd

Diegetisk lyd i en film refererer til all lyd som stammer fra filmens verden. Dette innebærer dialog, lyden av grus som knuses mens karakteren går, og den travle lyden av trafikken utenfor vinduet.

Kilden til den diegetiske lyden trenger ikke å være på lerretet, men publikum må ha en felles forståelse av at lyden kommer direkte fra filmen.

31. Ikke-diegetisk lyd

Ikke-diegetisk lyd omfatter alle lyder som er der for publikum, men som filmkarakterene ikke kan høre. Disse lydene består av lydsporet, bakgrunnsmusikk, fortellerstemme og foley-effekter.

Neste: Mer enn 50 kameravinkler og bilder

Endelig er du kjent med terminologien for 31 profesjonelle filmteknikker.

Hvilke vil du prøve i din neste produksjon?

Nå er det din tur: Mer enn 50 kameravinkler og opptak alle filmskapere trenger å kjenne til.

Utvid kunnskapen din om filmskaping for å bli den neste Scorsese eller Spielberg.