Ved første øyekast kan blaxploitation virke svært støtende. Men faktisk var det en filmgenre som på 1970-tallet ga oss våre første svarte filmhelter.

Les videre for å finne ut mer om bevegelsen som filmskapere fortsatt mimrer om i dag.

Hvis du vil vite mer om filmskaping - frykt ikke! Vi har laget en artikkel om filmskaping 101, som forteller deg om alle de grunnleggende tingene du trenger å vite.

Hva er Blaxploitation?

"Blaxploitation" er en blanding av "black" og "exploitation", og betyr en etnisk variant av exploitationfilmsjangeren. Sjangeren oppsto i USA på 1970-tallet. Det er en sjanger som kommenterer utbredelsen av svarte karakterer som kun spiller kriminelle og medhjelpere, og Blaxploitation-sjangeren søker å fremstille svarte mennesker som helter og hovedpersoner.

Den var et eksplisitt forsøk på å appellere til et svart, urbant publikum og skapte presedens for afroamerikanernes "coming of age" på 1970-tallet.

Blaxploitation genres

Årsaken bak blaxploitation

Blaxploitation ble født innenfor den større Grindhouse-filmepoken. Grindhouse var kinoer som viste filmer som mer "respektable" kinoer ikke ville vise, for eksempel disse exploitationfilmene og pornografi.

Før Blaxploitation-sjangeren oppstod, spilte svarte aldri hovedroller eller helteroller i film. Sjangeren forsøkte å la svarte bestemme over sin egen skjebne på film og å bryte ned stereotypien som forbandt svarte med narkotika, kriminalitet, vold osv. på film.

10 berømte blaxploitation-filmer

1. Dolemite, 1975

Dette er ikke den mest vellagede filmen fra blaxploitation-æraen, men det er definitivt en ikonisk film. Rudy Ray Moore har nylig sluppet ut av fengsel, og prøver å ta opp kampen mot politibetjentene og forbryterne som satte skylden på ham. Det er en rå, popkulturell arv som tramper på stereotypier.

2. Cleopatra Jones, 1974

Denne klassikeren forsøkte å portrettere en ny type kvinne i mainstreamfilmen - en motpol til datidens "falliske heltinner". Tamara Dobson spiller hovedrollen som en spesialagent som viser seg å være en ressurs for de lokale styrkene i krigen mot narkotika. Det er en fantastisk oppvisning i svart kvinnelig selvtillit og kontroll.

3. Lastebil Turner, 1974

Isaac Hayes spiller en tidligere fotballspiller som blir dusørjeger i Los Angeles. Mye av filmen sies å være improvisert, noe som gjør den enda mer imponerende og minneverdig. Dette er en kultklassiker i blaxploitation-sjangeren - med vittig humor og spennende action.

4. Tre på den vanskelige måten, 1974

Gordon Park Jr.s film er en ekstremt ambisiøs, actionfylt og Bond-aktig eventyrfortelling. Den inneholdt forseggjorte stunts og scener og hadde et enormt budsjett på 2 millioner dollar. Den tar bevisst opp rasisme når de tre hovedpersonene prøver å stoppe en hvit rasist som forsøker å drepe alle svarte i USA.

5. Black Caesar, 1973

Black Caesar var en nyinnspilling av filmen "Little Caesar" fra 1931. Filmen var en oppdatering og en blaxploitation-variant av en populær filmsjanger, og den kommenterte raseriet over raseurettferdighet. Den ble en stor kommersiell suksess, med en hyllet rollebesetning og et rørende lydspor med musikk av James Brown.

6. Coffy, 1973

Coffy var en av Pam Griers første filmer som etablerte hennes berømmelse innenfor sjangeren. Den forteller historien om hvordan Grier blir borgerverner og tar hevn over en narkolanger som er ansvarlig for søsterens avhengighet. Den viser en tøff svart kvinnelig hovedrolleinnehaver - noe som er sjeldent for en storfilm som denne.

7. Blacula, 1972

Blacula var et tidlig eksempel på blaxploitation-skrekkfilmer og banet vei for flere skrekkfilmer i sjangeren. Den er en bevisst gjengivelse av Bram Stokers Dracula, spilt av en gammel afrikansk prins. Selv om den ikke har holdt seg helt inn i moderne tid, banet den likevel vei for ekspansjonen av blaxploitation til andre sjangre.

8. Trouble man, 1972

Denne storfilmen handler om to menn som blir hyret av gangstere for å finne ut hvem som raner gamblingvirksomheten deres. Ideen og sjangeren var ikke banebrytende, men de førsteklasses skuespillerne, som Robert Hooks, ga filmen et visst fotfeste.

9. Superfly, 1972

Ron O'Neal spiller en kokainlanger som bestemmer seg for å slutte å selge dop for å skaffe seg nok penger til å starte livet på nytt. Til tross for tematikken var Superfly en av de mest varige filmene i sjangeren. Den var et minneverdig bidrag før sjangeren bukket under for lavbudsjettsbiter.

10. Sjakt, 1971

Denne absolutte klassikeren er en filmatisering av Ernest Tidymans roman fra 1970. Den handler om en detektiv som får i oppdrag å finne en Harlem-gangsters kidnappede datter. Shaft kom like etter Black Power-bevegelsen, og bidro til å etablere Richard Rowntree som en vanlig svart helt.

Blaxploitation i dag

Blaxploitation today

Selv om sjangeren hadde sin storhetstid på 70-tallet etter Black Power-bevegelsen, mimrer regissører og filmskapere fortsatt om sjangeren, og det har også dukket opp nyinnspillinger i det siste.

Disse nyinnspillingene hyller ofte 70-tallssuksessene, noe som gjør dem til viktige nostalgiske innslag, men de risikerer å ikke utvikle sjangeren. Det finnes selvsagt unntak, som Quentin Tarintinos Jackie Brown eller BlackDynamite.

Oppdag flere filmsjangre

Lyst til å oppdage flere filmsjangre? Ta en titt på siden vår om filmsjangre for å fordype deg.

Blaxploitation FAQ

Hva er Blaxploitation?

Blaxploitation er en filmsjanger som oppstod på 1970-tallet for å gi svarte mennesker helte- og hovedroller i filmer. Sjangeren spiller på typiske rasistiske stereotypier og inneholder filmer som Shaft og Superfly.

Hva er Blaxploitation-filmer?

Blaxploitation-filmer er en etnisk undersjanger av exploitation-filmer. De har svarte hovedpersoner og inneholder filmer som Dolemite og Shaft.

Hva betyr Blaxploitation?

Det betyr bokstavelig talt svart og utnyttelse. Men det er ikke dårlig! Det er bare en undersjanger av exploitation-filmer med svarte mennesker i hovedrollene.

Hva kjennetegner en Blaxploitation?

Noen av de viktigste kjennetegnene ved blaxploitation var lave budsjetter, svarte hovedpersoner, temaer som trakk direkte veksler på rasistiske stereotyper, og at de ofte var uavhengig produsert.