Typer dokumentarfilm - Utforsk 6 typer dokumentarfilm

Vil du vite mer om de ulike typene dokumentarfilmer som finnes?

Dokumentarfilmen ble for første gang delt inn i typer eller modi i 1991 av den amerikanske filmteoretikeren og kritikeren Bill Nichols, som definerte seks ulike dokumentarfilm-modi.

I denne artikkelen går vi nærmere inn på de ulike typene dokumentarfilmer og gir deg noen forslag til hva du kan se.

Vet du ikke hvor du skal begynne? Begynn med å lære deg det grunnleggende om filmskaping.

Hva er dokumentariske modi?

Som nevnt i innledningen har Bill Nichols foreslått seks ulike typer dokumentarfilmer, med hver sine spesifikke kjennetegn.

En dokumentarfilm kan inneholde trekk fra ulike modi, men enkelte elementer kan oppsummere hver kategori.

De seks ulike modusene er: poetisk, eksponerende, deltakende, observerende, refleksiv og performativ - og vi skal dykke dypere ned i de ulike modusene i neste del av denne artikkelen.

6 Typer dokumentarfilmer

1. Poetisk modus

Poetiske dokumentarfilmer fokuserer mer på stemning, tone eller sammenstilling av bilder enn på lineær kontinuitet. Hovedmålet er å vise opplevelser, bilder og verden fra en annen synsvinkel.

De er ofte abstrakte og løsslupne i sin fortelling, og målet er å skape en følelse snarere enn å finne sannheten. Poetiske dokumentarfilmer regnes ofte som både ukonvensjonelle og eksperimentelle.

Eksempler på poetiske dokumentarfilmer:

• Regn (1929, Joris Ivans)
• Olympia (1938, Leni Riefenstahl)
• Fata Morgana (1971, Werner Herzog)

2. Ekspositorisk modus

Eksponerende dokumentarer er nok det som ligger nærmest det folk tenker på som dokumentarfilm.

Eksponerende dokumentarer har som mål å informere og overtale - ofte ved hjelp av en allestedsnærværende "Guds stemme" og ved å bruke arkivopptak, b-roll eller rekonstruksjoner. Dette er den mest direkte formen for dokumentarisk historiefortelling, og er en utmerket måte å dele et budskap eller informasjon på.

Eksempler på eksponerende dokumentarfilmer:

• Nanook of the North (1922, Robert Flaherty)
• Pingvinenes marsj (2005, Luc Jacquet)
• The Dust Bowl (2012, Ken Burns)

3. Deltakende modus

Deltakende dokumentarfilmer defineres av samspillet mellom intervjuobjektet og filmskaperen. Filmfotografen må fange både intervjuobjektet og intervjueren, ettersom han selv er intervjuobjektet. Disse interaksjonene vil ofte underbygge filmskaperens synspunkt eller bevise filmens intensjon.

Deltakende dokumentarer presenterer ofte filmskaperens versjon av sannheten ved å fokusere på direkte kontakt med de medvirkende og fange opp deres reaksjoner.

Eksempler på deltakende dokumentarfilmer:

• Krønike fra en sommer (1961, Jean Rouch og Edgar Morin)
• Paris brenner (1990, Jennie Livingston)
• Donau-utvandringen (1998, Péter Forgács)

4. Observasjonsmodus

Observasjonsdokumentarer forsøker å finne den ultimate sannheten om sitt emne ved å observere personens virkelige liv uten å avbryte - dette gjøres ved å opptre som en flue på veggen.

I observerende dokumentarer forsøker filmfotografen å være så lite påtrengende som mulig for å fange motivene i en rå, ubevoktet tilstand. Observasjonsdokumentarer fokuserer på å observere verden og omgivelsene uten å blande seg inn.

Eksempler på observerende dokumentarfilmer:

• Primary (1960)
• Hoop Dreams (1994, Steve James)
• Armadillo (2010, Janus Metz)

5. Refleksiv modus

Den refleksive dokumentarfilmen fokuserer på forholdet mellom publikum og filmskaperen. Temaet er ofte selve prosessen med å lage dokumentarfilm.

Filmfotografen vil filme bak kulissene i hele filmproduksjonsprosessen, inkludert redigering, intervjuer og postproduksjon. De vil ikke utforske et eksternt tema, men i stedet fokusere på seg selv og det å lage film.

Eksempler på refleksive dokumentarer:

• Mannen med filmkameraet (1929, Dziga Vertov)
• ...ingen løgner (1973, Mitchell Block)
• Biggie & Tupac (2002, Nick Broomfield)

6. Performativ modus

Performative dokumentarfilmer fokuserer på filmskaperens involvering i emnet. De starter vanligvis med at filmskaperen bestemmer seg for å dokumentere sin egen reise for å utforske et bestemt tema.

De bruker sine personlige erfaringer eller relasjoner til å utforske subjektive sannheter om politikk, historie eller grupper av mennesker. Filmfotografen får derfor ofte i oppgave å fange den dokumentariske produksjonsprosessen og intime opptak som illustrerer det direkte og ofte personlige forholdet mellom filmskaperen og filmobjektet.

Eksempler på performative dokumentarfilmer:

• Tungene ubundet (1989, Marlon Riggs)
• Bowling for Columbine (2002, Michael Moore)
• Supersize Me (2004, Morgan Spurlock)

Ærverdige dokumentarsjangre

Animasjon

Animasjon er først og fremst annerledes fordi de er animerte, og dermed er det det mest karakteristiske elementet i presentasjonen.

Flee (2020, Jonas Poher Rasmussen) bruker animasjon som et medium for å skjule subjektets identitet og gjenskape scener fra livet hans som ikke ble filmet.

Blandet

Dokumentarer som bruker en kombinasjon av ulike modi eller sjangre, faller inn under en blandet sjanger.

Disco og atomkrig (2009, Jaak Kilmi) kombinerer dramatiseringer for å skildre fortellerens erindring og fantasi om hendelser fra barndommen på en effektfull måte, med essayistiske, ekspositoriske og intervjuformater.

Dramatisering

Dramatisering gjenskaper en hendelse eller et øyeblikk i en persons liv ved hjelp av skuespillere som gjør det mulig for tilskueren å være "på scenen" eller til stede sammen med den historiske personen.

Man kan diskutere om dette egentlig er en "dokumentarfilm", selv om teknikken har blitt brukt effektivt i dokumentarer som kanskje hører hjemme i en annen sjanger

Lær å lage dokumentarfilm med Matt Harris

Vi håper du har lært noe om de ulike formene for dokumentarfilm.

Vil du lære mer om dokumentarfilm?

Utforsk dokumentarfilmskaping med Wedios instruktør Matt Harris.

Om instruktøren

VANLIGE SPØRSMÅL