Varianter av poker og kortspill har eksistert i århundrer og har blitt spilt og elsket av generasjoner. Kortspillets opprinnelse er noe ubekreftet, men det antas å stamme fra noen få spill, for eksempel det persiske kortspillet "As Nas".

Det var først på 1600-tallet, da det franske spillet Poque ble kjent i Nord-Amerika gjennom kolonister, at den moderne versjonen av spillet ble utviklet med fem kort til hver spiller og en kortstokk på totalt 52 kort.

Folk elsker pokerscener: Attraktiviteten til sjetonger og penger

Samtidig som spillet ble et populært tidsfordriv i USA, og Las Vegas ble sentrum for kasinoer og kasinospill, nådde amerikansk film på 1900-tallet sitt høydepunkt gjennom New Hollywood. Ny teknologi og større budsjetter løftet filmindustrien, og glamouren fra det gamle Hollywood ble overført til det store antallet filmer med kasinotema som ble laget fra 1960-tallet og utover.

På denne tiden var skildringen av gambling, og særlig poker, i amerikansk film intet mindre enn glamorøs og intens. Publikum elsker og setter fortsatt pris på pokerscener i filmer fra denne epoken av flere grunner. Den første og mest åpenbare er at økningen i filmer med poker som tema har gitt oss noen ikoniske filmøyeblikk - hva med den siste hånden i Casino Royale?

Poker er et spill som handler om strategi og intellekt, og for publikum skaper pokerscener naturlig nok et høyt nivå av dramatikk og forventning som får dem til å sitte på kanten av stolen. Pokerscener gir også en sekundær spenning for filminteresserte, ettersom de ikke deltar direkte i spillingen, men ser karakterene spille poker med høy innsats om ekte penger rett foran øynene på dem.

Pokerspill er en integrert del av noen av de mest ikoniske filmene fra det siste tiåret. Så len deg tilbake og les vår liste over fire av de beste pokerscenene på kino.

Casino Royale (2006)

Handlingen i denne filmen handler om James Bond (Daniel Craig) som prøver å forhindre at Le Chiffre (Mads Mikkelsen), kongen av organisert pengekriminalitet, prøver å vinne et av verdens pokerspill med høy innsats. Denne scenen er spesielt intens fordi den personlige innsatsen er høyere enn pengene som er involvert.

Regissør Martin Campell velger å filme scenen med nærbilder av spillernes ansikter. Lyssettingen er også enormt viktig her, fordi de spiller i et lite opplyst rom, noe som gjør at fokuset forblir på spillerne og ikke på glamouren i selve rommet. Bortsett fra det, er Craigs deadpan-ansikte gjennom hele filmen da premiepengene beløper seg til 10 millioner dollar, episk. Enda viktigere er det at produksjonen hadde sin egen pokerkonsulent, Tom Sandbrook, for å hjelpe til med autentisiteten i sekvensen, og det gjorde han absolutt. Martin Campbell sa at en feil som ble filmet var at Bond ga en dealer i spillet 500 000 dollar i tips i form av et plastkort.

Rounders (1998)

Nittitallet var filmens gullalder, og Rounders, regissert av John Dahl, er intet unntak. Det endelige pokeroppgjøret mellom Matt Damons rollefigur Mike og KGB (John Malkovich), den russiske gangsteren som vennen hans skylder penger. Igjen er det Damons reaksjoner i nærbilde som står i fokus når han ser KGB ordne sjetongene sine. Som nummer to er Rounders en av de enkleste på listen vår, men det er Damons fortellerstemme som gjør den til noe helt spesielt når han oppdager KGBs finurlige fortelling, som vi ikke skal avsløre for deg!

Når kameraet panorerer tilbake til KGB og Mike ved pokerbordet, biter publikum på neglene i påvente av at Mike og KGB skal sette Oreo-kjeksene sine i halsen.

Cincinnati Kid (1965)

Denne pokerklassikeren ble kåret til tidenes beste pokerfilm av gamblere i 2004, så du vet at den må være god! Steve McQueen spiller tittelkarakteren, en underdog i en verden av poker som deltar i et spill mot Lancey "The Man" Howard (Edward G. Robinson).

Pokerscenen er sentral i sin cinematografi og struktur. I likhet med mange andre pokerscener er scenen i Five Card Stud filmet i et dunkelt opplyst rom, med svarte stoler og en uhyggelig stemning. I 1930-tallets New Orleans under den store depresjonen bidrar det dystre rommet bare til å øke intensiteten i scenen. Det er fokus på spillerens øyne, spesielt Lance når han vurderer om han skal kaste seg eller ikke, og stille samtaler fra tilskuerne som ser hendelsene utfolde seg i en ny scene.

Nærbildene på kortene med spillerens hender avslører mye om deres væremåte og bevegelser, men ikke følelser, og derfor kan denne scenen skape et realistisk, men troverdig nivå av dramatikk til en innsats som ellers ikke er høy i forhold til de andre filmene på listen vår!

Maverick (1994)

Richard Donners Maverick regnes for å være en av de mest anerkjente pokerfilmene gjennom tidene, med episke prestasjoner av Mel Gibson som Bret Maverick, vår kjempende pokerspiller, og hans svindlerpartner Jodie Foster. Nok en gang går vi til et pokeroppgjør for den episke sluttscenen i et pokermesterverk. Det som gjør Maverick så bra, er at den ikke handler om å slå en stor skurk, men om eventyrene til en vittig gambler som bare ønsker å komme seg opp i den store ligaen.

Poenget er opp til tolkning, og det er kanskje derfor sluttscenen med Maverick, Commodore Duvall (James Coburn) og Angel (Alfred Molina) er en fantastisk avslutning på et tilfredsstillende spill. Selv om filmen ikke lærer deg hva nærbilder er, bruker den en blanding av kameravinkler når det brukes et nærbilde av Gibsons blå øyne etter at karakteren hans i en slowmotion-sekvens avslører at han har et ess. Denne scenen, kombinert med filmens episke vri som vi ikke vil røpe, gjør den legendarisk blant pokerfans.