Hva er en lang tagning?

En lang tagning er en tagning som varer betydelig lenger enn du vanligvis ser. Continuous take/shot og "oner" er andre ofte brukte betegnelser på en lang tagning. I filmens barndom var lange tagninger avhengig av mengden film i kameraet. Det var selvsagt før digitaliseringen. Den folkekjære regissøren Alfred Hitchcock var en av de første til å bruke denne teknikken.

Denne teknikken fanger en scene slik at den ser ut som én sammenhengende tagning i den endelige klippingen. Det er ingen enkel oppgave å få til en slik tagning. Det krever presis utførelse, en godt innstudert rollebesetning og en god del utstyr. Det er svært vanskelig å koreografere en oner, og det krever enormt mye planlegging. Den tiden og innsatsen som går med til dette, kan ødelegges av en eneste feil, og man må begynne helt på nytt.

Til sammenligning er en typisk sluttklipping nesten aldri lenger enn tre sekunder. Kontinuerlige tagninger kan vare opptil flere minutter. Omfanget av å prøve dette kan ikke undervurderes, og enhver regissør som forsøker seg på dette fortjener ros!

Det går et skille mellom en "ekte lang tagning" og en "falsk lang tagning". En ekte lang tagning er én sammenhengende tagning uten skjulte eller andre kutt. En falsk lang tagning har skjulte kutt, laget for å se ut som én sammenhengende tagning. En ekte lang tagning er svært sjelden, mens en falsk lang tagning er noe man ser oftere.

Et unikt eksempel er en film som heter Den russiske arken. Det er en hel film som er filmet i en sammenhengende tagning, uten skjulte kutt. Denne filmen er et produkt av "one-shot filmmaking", filmet med ett enkelt kamera gjennom hele filmens varighet. Timing, kamerabevegelser og alt annet involvert fungerer i harmoni. Det er virkelig en bemerkelsesverdig prestasjon. Et eksempel på en falsk lang tagning er denne kampscenen i Total Recall. Du ser kameraet bevege seg bak betongstolpen i et sekund, noe som skjuler klippet.

Det finnes noen få varianter av en kontinuerlig tagning, som tracking oner. Et godt eksempel er den første scenen i James Bond-filmen Spectre.

Andre variasjoner:

  • Den etablerende oner
  • Den utstillende oneren
  • Handlingen oner
  • Den stasjonære oneren

Hvorfor bruke det?

Det får seeren til å føle at de er i samme øyeblikk som karakteren. Det trekker publikum inn i situasjonen og holder dem engasjert. Med en lang, sammenhengende handling kan seerne følge med på hver eneste bevegelse uten avbrudd. Det er mange utfordringer ved å bruke denne teknikken. Det er både dyrt og tidkrevende. Med det i bakhodet kan det endelige klippet se fascinerende ut hvis det gjøres bra. For å utforske dette nærmere , se noen eksempler.