Fotografi 101: En komplett introduksjon for nybegynnere

Er du nysgjerrig på fotografi?

Dette er hva jeg tenker.

Du har tilbrakt de siste par månedene med å følge en fabelaktig fremadstormende fotograf som reiser verden rundt med bare et kamera i hånden og fanger de vakreste scener. Eller kanskje du har gått gjennom alle filmene på Netflix-listen din, og et eller annet sted på veien snublet du over en film som Closer eller Carol og tenkte: "Det kunne vært meg".

Uansett har du funnet veien til denne artikkelen (jippi) for å søke kunnskap om fotografering. For å feire dette skal vi gå gjennom alt du trenger å vite for å komme i gang og ta ferdighetene dine så langt som mulig.

La oss begynne med det grunnleggende, og så bygge videre på kunnskapen din derfra.

Hva er fotografering?

Det er nesten umulig å gi deg en definisjon av fotografi, eller det ville i hvert fall ta meg litt tid hvis jeg skulle gi deg en omfattende definisjon.

Til sammenligning kan du sannsynligvis gi meg en uttømmende gjennomgang av hva kvanteteori er på samme tid.

Fotografering er utrolig komplekst. Det er mange tekniske områder vi må sette oss inn i, i tillegg til beste kreative praksis.

Dessuten er det en ubegrenset variasjon i kvaliteten på bildene. Det er ikke så enkelt å forklare forskjellen mellom et vanlig øyeblikksbilde og et kunstverk. Og ærlig talt ville det vært lettere å følge med på Kardashians enn å holde oversikt over hva det er som skiller inspirerende fotografier fra ordinære.

Men vi må alle begynne et sted. Så her er noen grunnleggende tips som kan hjelpe deg med å svare på "hva er fotografering"-spørsmålet.

Definisjon av fotografi

Rent teknisk handler fotografi om å fange lys med et kamera ved hjelp av en sensor eller film for å skape et bilde. Dette ble gjort for første gang i 1826 av Joseph Nicephore Niépce i Frankrike. Niépce tok et bilde fra vinduet sitt som viste et tak på en bygning som ble opplyst av solen. Det første bildet som ble tatt, fikk tittelen "View from the Window at Le Gras".

Mye har skjedd siden den gang. Nå kan du til og med ta bilder av lys som er usynlig for det menneskelige øyet, inkludert UV-lys, infrarødt lys og radioenergi, hvis du klarer å få tak i skikkelig kamerautstyr.

I kreativ forstand er fotografering en måte å ta vare på øyeblikk og dele dem med verden (eller beholde dem som en spøk du kan poste på veggen til bestevennen din på bursdagen). Sånn sett kan svaret være ganske enkelt.

Men når det blir komplisert?

Å ta et bilde som beveger verden og endrer folks oppfatning.

Det er en oppgave det ikke er lett å sette ord på.

Noen av fotografiene som beveget en nasjon, stammer fra krigen, og gjennom tiårene sirkulerte det mange oppsiktsvekkende bilder under de ulike imperienes kriger.

Finn ut mer om krigsfotografering.

Fotografiet kan dessuten tolkes på mange måter, særlig i moderne tid.

Alle har sin egen "hot take" når det gjelder å bedømme et bilde.

Fotografiets historie

Det første fotografiet som noensinne ble tatt, ble tatt av franske Niépce, som brukte sin oppfinnelse kalt heliografi.

Det krevde at bitumen ble oppløst i lavendelolje. Den resulterende substansen ble påført et litografi. Når det var tørt, ble en gravering plassert på litografiet og deretter eksponert for sollys.

Etter herding ble lavendeloljen vasket av sammen med eventuell uherdet bitumen. De gjenværende områdene på overflaten av litografiet ble vasket med syre for å skape det endelige bildet.

Selv om Niépce var den første offisielle fotografen, er han langt fra den eneste som har spilt en rolle i fotografiets historie.

Så, la oss komme i gang.

Hvis jeg sier HISTORIE - så sier du GI DET TIL MEG! (ikke sant ... jeg burde nok ikke drikke i kontortiden).

Daguerreotypiet blir oppfunnet

Etter at Niépce hadde lykkes med å skape et faktisk bilde, begynte han å samarbeide med Louis Daguerre om å skape daguerreotypiet.

Daguerreotypiet var det første kommersielle kameraet som "skriver ut" bilder på forsølvet kobber. Daguerres fotograferingsprosess forkortet den svært lange eksponeringstiden som heliografen krevde, og resulterte i bilder som var mye klarere.

Bilder tatt med lysfølsomt papir

Selv om daguerreotypiet var en betydelig forbedring i forhold til heliografen, kunngjorde den britiske forskeren Fox Talbot bare noen uker senere at han hadde utviklet en ny og bedre måte å lage bilder på.

I stedet for å bruke metallplater, slik Daguerre og Niépce hadde gjort, brukte Talbot lysfølsomt papir. Metoden hans, kalt kalotypiprosessen, ble offentliggjort i 1841.

Rullfilm introduseres for publikum

Vi spoler et par år frem til 1888, da George Eastman og hans forretningspartner Henry A. Strong debuterte med rullefilm.

Denne Eastman Kodak-filmen var gjennomsiktig cellulosefilm i 70 mm-format. Rullene ble deretter kuttet på midten (av Thomas Edison) for å skape den standard filmstørrelsen som vi kjenner i dag, 35 mm.

Disse små, brukervennlige filmrullene revolusjonerte fotograferingen og gjorde den til noe alle kunne drive med.

Fargefotografering er integrert

De samme to karene introduserte senere på 1930-tallet "Kodachrome", som produserte fotografier i farger.

Før det var nesten alle bilder monokromatiske - selv om en håndfull fotografer, i grenselandet mellom kjemikere og alkymister, hadde brukt spesialiserte teknikker for å ta fargebilder flere tiår tidligere.

Hva sier du til en tur ned i fotografiets historie?

Litt lureri, er jeg sikker på, men også forlot deg ganske lykksalig, ikke sant? (Igjen, jeg beklager, de Moscow Mulesene er bare så gode).

Formålet med fotografering

Hva er hensikten med fotografering?

Svaret på det avhenger av hvilken tidsepoke vi ser på.

Fotografiets formål var opprinnelig å være et alternativ for folk som ikke hadde råd til et portrett av seg selv i maleriet.

På et annet tidspunkt ble bilder brukt til å dokumentere de ulike krigene, slik at publikum kunne få et innblikk i slagmarkene.

Uten bilder ville vi ikke forstått historien vår. Vi ville ikke forstå hvordan historiske steder som nå bare er ruiner, en gang så ut, hvordan kulturer bidro til å forme byer, hvordan oppfinnelser gjennom tidene kultiverte sinnene våre og andre verdifulle hendelser som skjedde i fortiden.

Etter hvert som tiden går, tjener fotografiet stadig flere ulike formål.

Vi bruker fotografier til å vise frem mange ting. Enten det er produkter i markedsføringsøyemed, portretter for å fortelle en historie om en persons identitet, eller bare for å fryse et meningsfylt øyeblikk i livet, er bruken av fotografi enorm, og den vil sannsynligvis bare fortsette å vokse.

Fotografer som forandret feltet

Jeg skal være ærlig med deg.

Det er umulig å lage en uttømmende liste over alle fotografene som har bidratt til å gjøre fotografering til en verdensomspennende hobby for millioner av mennesker.

Jeg føler at det er mottoet mitt i denne artikkelen - i motsetning til mitt vanlige "Hakuna Matata".

Ikke desto mindre er det sant. Det er nesten umulig å lage en liste over de mest berømte fotografene på færre enn et titalls.

Selv om det bare er et kort fugleperspektiv, er dette likevel personer du trenger å kjenne før du dykker ned i den tekniske siden av fotograferingen.

I tillegg til Louis Daguerre og Joseph Nicéphore Niépce, omfatter listen blant annet

Alfred Stieglitz' portrett- og dokumentararbeid

"I fotografiet finnes det en virkelighet som er så subtil at den blir mer virkelig enn virkeligheten."

Alfred var en av fotografiets hovedpersoner. Han bidro til å popularisere faget som kunstform på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Han er mest kjent for sine følelsesladde portretter, som gjør dem til mer enn bare et øyeblikksbilde av et øyeblikk.

Alfred mente at fotografier kunne uttrykke kunstnerens visjon like godt som malerier eller musikk - med andre ord, at fotografer kunne være kunstnere. Ved å introdusere fotografiindustrien påvirket Alfred malere til å forfølge og utvikle abstrakte malestiler.

Dorothea Lange og portrettfotografiet

"Kameraet er et instrument som lærer folk å se uten kamera."

Dorothea (det navnet hører man ikke ofte nok - kjenner du noen Dorothea'er?) ble en av historiens mest berømte og innflytelsesrike fotografer takket være sine dokumentariske bilder fra den store depresjonen.

Dorotheas arbeid viste verden hvor kraftfullt et kamera kunne være for å fortelle sterke historier, og bidro til å forme dokumentarfotografiet.

Ansel Adams og landskapsfotografering

"Det finnes ikke noe verre enn et skarpt bilde av et uklart konsept."

Ansel (også et ganske sjeldent navn - kanskje er det et fotografkriterium?) er kanskje historiens mest berømte fotograf og bidro til å popularisere landskapsfotografiet.

Noen av hans mest kjente arbeider er hans svart-hvite landskapsbilder fra det amerikanske vesten.

Han var en tidlig forkjemper for miljø- og naturvernbevegelsen i USA.

Henri Cartier-Bresson og fotojournalistikken

"For meg er fotografi den samtidige erkjennelsen, på brøkdelen av et sekund, av betydningen av en hendelse."

Henri regnes som fotojournalistikkens far. Hans åpenhjertige portretter og gatescener fanget fantasien til millioner av mennesker. Han fotograferte også noen av de mest kritiske hendelsene i historien, blant annet den kinesiske revolusjonen og de sosiale og økonomiske endringene i USA etter andre verdenskrig.

Beste kamera for fotografering

Selv om utstyr bare er et verktøy for å ta de utrolig overdrevne "halleluja"-bildene, er det likevel et viktig verktøy. Det er et verktøy du trenger hvis du vil gå fra "for et fint minne" til "skal vi gå til MOMA eller Louvre?".

Med så mange forskjellige kameraer der ute, som alle har sine fordeler og ulemper, kan det virke overveldende å finne ut hvilket kamera du bør velge.

For å gjøre det litt enklere har vi samlet en liste over de beste kameraene for nybegynnere.

Nødvendig kamerautstyr

Hvorfor ikke begynne med det åpenbare - du trenger et kamera.

Hvis du nettopp har begynt å fotografere, bør du bruke et kamera du føler deg komfortabel med. Ikke bruk for mye penger på et RED- eller ARRI-kamera. Selv om dette er flotte kameraer, er de ikke det du er ute etter når du begynner.

Både speilreflekskameraer (som Canon 6D Mark II) og speilløse kameraer (som Sony a7R III) har fordeler og ulemper. Felles for dem er at de har større sensorer, full manuell betjening og utskiftbare objektiver.

Resten av kamerautstyret du trenger, avhenger av dine behov og hvilken type bilder du ønsker å ta. Hvis du for eksempel vil ta landskapsbilder, trenger du flere ulike objektiver, et stativ og filtre. Hvis du vil ta portrettbilder, må du investere i et godt portrettobjektiv og eventuelt belysningsutstyr for portrettfotografering.

Selv om det ikke finnes noe som passer for alle, er det en del utstyr du må ha hvis du vil drive mer seriøst med fotografering:

Linser

Selv om kameraet er en slags duh-item på denne listen over obligatorisk utstyr, har objektiver definitivt også fortjent en plass blant duh-items.

Når det kommer til stykket, er objektivene viktigere enn kameraet du bruker.

Du kan ta bedre bilder med et billig speilreflekskamera og et dyrt profesjonelt objektiv enn du kan med et dyrt proffkamera og et billig objektiv.

Som nybegynner i fotograferingsverdenen vil kit-objektivet som følger med de fleste kameraer være helt greit. Men etter hvert som ferdighetene dine blir bedre, må du oppgradere objektivene dine.

Du kan begynne med et standard zoomobjektiv som 24-70 mm eller 18-55 mm. Etter hvert kan du legge til et eller to prime-objektiver, for eksempel et 50 mm og et 85 mm. Objektivene dine vil vare lenger enn kameraet ditt, så det er lurt å investere i gode glass.

Alt annet fra og med dette punktet er på en slags nice-to-have-basis. Hvis du vil ta de aller beste bildene, bør du vurdere å legge til følgende i settet ditt:

Et stativ

For å stabilisere kameraet, redusere kamerabevegelser og forlenge lukkertiden ved lange eksponeringer er det ingen dårlig idé å bruke et stativ, spesielt ikke hvis du har tenkt å ta landskapsbilder.

Kameraveske

Skaff deg en veske til å bære alt utstyret ditt. Og kjøp en god en. Ikke støv av den en gang så kule Jansport-ryggsekken din.

Av to grunner: For det første er det et eneste stort rot. Du finner knapt viskelæret ditt, for ikke å snakke om det splitter nye Samyang-objektivet. For det andre vil en Jansport-ryggsekk ikke beskytte utstyret ditt på en god måte. Så skaff deg en dedikert kameraveske som beskytter utstyret ditt og hjelper deg med å holde orden på det.

Minnekort

I utgangspunktet bør du velge et minnekort i størrelsesorden 64-128 GB. Velg et kort med høy hastighet (målt i MB/sekund) hvis du tar mange bilder i serier, siden kameraets minne da tømmes raskere.

Ekstra batterier

Skaff deg minst ett ekstra batteri til å begynne med, helst to. Batterier av andre merker er vanligvis billigere, men det er ikke sikkert at de varer like lenge eller er kompatible med fremtidige kameraer.

Objektivfiltre

Et godt valg er å velge et polariserende filter, for eksempel en sirkulær polarisator. Polarisasjonsfiltre reduserer gjenskinn fra vannet, forbedrer kontrasten på himmelen og minimerer atmosfærisk dis.

Flash

Blitser kan være dyre, og du må kanskje til og med anskaffe en separat sender og mottaker hvis du vil bruke blitsen utenfor kameraet. Det betyr at prisen kan bli høy, så vurder å leie en blits i stedet for å bruke alle dine hardt opptjente sparepenger på å kjøpe den - dette gjelder spesielt hvis du nettopp har begynt.

Dataskjerm

Ideelt sett bør du skaffe deg en IPS-skjerm til bilderedigering. En fargekalibreringsenhet er også nyttig, slik at du vet at du redigerer de "riktige" fargene.

Rengjøringssett

Bruk en mikrofiberklut som er beregnet på kamerautstyr, slik at du kan holde fronten på objektivet rent. Ikke forvent at du kan ta frem en vanlig klut fuktet med Clorox og bruke den til å rengjøre utstyret. Du bør også vurdere å skaffe deg en rakettblåser for lettere å fjerne støv fra kamerasensoren.

Annet utstyr

Det finnes utallige andre typer fototilbehør, fra fjernutløsere til GPS-utstyr, skrivere og mye mer.

Ikke bekymre deg for dette ennå; du vil innse hva slags utstyr du trenger når du lærer mer om fotografering.

Grunnleggende kamerainnstillinger du må kjenne til

Jeg tipper at dette ikke er den første artikkelen du har lest om fotografering. Jeg tror du har satt Google i arbeid de siste par dagene, om ikke ukene.

Nå har du kommet til et punkt der du har hørt om dusinvis av knapper og menyalternativer, om ikke hundrevis, som et kamera angivelig har.

Forvirret ennå?

Det skjønner jeg godt! Det er mye, spesielt i begynnelsen når man ikke har hatt noen praktisk erfaring.

Men på det stadiet du er i nå, trenger du ikke å kunne alt mellom himmel og jord når det gjelder de tekniske aspektene ved fotografering.

Tre kamerainnstillinger utgjør det grunnleggende i fotografering - hver av dem har ansvaret for å kontrollere lyset på ulike måter, og alle tre brukes sammen for å skape eksponering. Disse kamerainnstillingene kalles lukkertid, blenderåpning og ISO.

Det kan være litt av en kunst å vite nøyaktig hvordan man skal balansere alle tre for et gitt bilde.

Du kan selvfølgelig ta bilder i full automodus og la kameraet bestemme eksponeringen. I mange tilfeller fungerer det greit. Men hvor mye ville du lært om fotografering hvis jeg bare lot det stå der?

Jeg skal ta deg gjennom eksponeringstriangelet - blenderåpning, lukkertid og ISO - slik at du vet hva det er og hvordan du bruker det.

En innføring i lukkertid

Hva er lukkertid?

Lukkertiden refererer til hvor lang tid kamerasensoren er eksponert for omverdenen mens du tar et bilde, eller mer spesifikt, hvor raskt kameraets lukker åpner seg, eksponerer lys på kamerasensoren og lukker seg igjen.

Lukkerhastigheten eksisterer på grunn av kameralukkeren - en gardin foran kamerasensoren som forblir lukket helt til kameraet tar bildet. Når du tar et bilde, åpner lukkeren seg og eksponerer kamerasensoren fullt ut for lyset som har passert gjennom objektivet.

Etter at sensoren har fanget opp lyset, lukkes lukkeren umiddelbart, slik at lyset ikke treffer sensoren.

Hvordan påvirker lukkertiden bildet ditt?

Det er hovedsakelig to ting lukkertiden er ansvarlig for. Den endrer lysstyrken i bildet, og den skaper dramatiske effekter ved enten å fryse handling eller gjøre bevegelse uskarp.

La oss si at du fotograferer på en solrik dag på en gresk øy - da bør du sannsynligvis bruke en kort lukkertid for å unngå at bildet blir overeksponert. Eller hvis du fotograferer i skumringen på Grønland - da er det mørkt (for ikke å snakke om at det er iskaldt). I så fall kan det være bedre å bruke en lang lukkertid for å unngå et for mørkt bilde.

For de fleste er den viktigste grunnen til å justere lukkertiden å sørge for at bildene har riktig lysstyrke.

Hvordan måles lukkertiden?

Lukkertiden måles i brøkdeler av et sekund til minutter og til og med timer. Jo lengre lukkertid, desto lysere blir bildet. Jo lenger lukkertiden er, desto uskarpere blir også eventuelle bevegelser i bildet.

Når du bruker en lang lukkertid (også kjent som en "langsom" lukkertid), eksponerer du sensoren i lengre tid. For bildet ditt betyr det at motiver i bevegelse vil se uskarpe ut i bevegelsesretningen - en effekt som ofte brukes i bil- og motorsykkelreklame.

Forstå blenderåpning i fotografering

Hva er blenderåpning?

Blenderåpningen refererer til størrelsen på membranen som åpnes og lukkes for å slippe gjennom ulike mengder lys inn i kameraobjektivet. Blenderåpningen styrer hvor mye lys som mottas.

Tenk på hvordan øynene dine fungerer. Når du beveger deg mellom lyse og mørke omgivelser, utvider eller krymper iris i øynene dine seg og styrer størrelsen på pupillen. Overført til foto-lingo er pupillen på objektivet blenderåpningen. Du kan krympe eller forstørre blenderåpningen for å slippe inn mer eller mindre lys til kamerasensoren.

Hvordan måles blenderåpningen?

Du måler blenderåpningen i f-stopp. Når blenderåpningen endres i størrelse, endrer den den totale mengden lys som når kamerasensoren, og vil gjøre bildene lysere eller mørkere. Mindre tall som f/1,2 eller f/1,4 indikerer en stor blenderåpning som slipper gjennom mye lys (bildet blir lysere), mens større tall som f/16 og f/22 indikerer en liten blenderåpning som gjør det motsatte (bildet blir mørkere).

Størrelsen på blenderåpningen påvirker også dybdeskarpheten eller det området i bildet som er skarpt. Jo mindre blenderåpningen er, desto større blir dybdeskarpheten.

I mørke omgivelser vil du sannsynligvis velge en stor blenderåpning for å fange opp så mye lys som mulig. En stor blenderåpning gir også mye uskarphet både i forgrunnen og i bakgrunnen.

På den annen side gir en liten blenderåpning en liten mengde uskarphet i bakgrunnen, noe som vanligvis er ideelt når du fotograferer landskap og arkitektur.

Hvordan blenderåpningen påvirker bildet ditt

Blenderåpningen påvirker flere forskjellige deler av bildet ditt. En liten blenderåpning gjør bildene mørkere, øker dybdeskarpheten, øker diffraksjonen, reduserer de fleste linseaberrasjoner og øker intensiteten i stjerneskudd. En stor blenderåpning gjør det motsatte.

Her er en rask liste over alt som har med blenderåpningseffekter i bildene dine å gjøre:

• Lysstyrken/eksponeringen på bildene dine
• dybdeskarphet
• Tap av skarphet på grunn av diffraksjon
• Skarphetstap på grunn av objektivets kvalitet
• Starburst-effekter på sterke lys
• Synlighet av støvflekker på kamerasensoren
• Kvaliteten på bakgrunnshøydepunktene (bokeh)
• Fokusforskyvning på noen objektiver
• Evne til å fokusere i svakt lys (under visse forhold)
• Kontroll av lysmengden fra blitsen

ISO og dens effekt i fotografering

Hva er ISO?

ISO styrer lysfølsomheten til kameraets sensor. Enkelt forklart er ISO en kamerainnstilling som gjør bildet ditt lysere eller mørkere. En økning i ISO-verdien vil gjøre bildet lysere og omvendt.

Hvordan måler du ISO?

Du måler ISO i trinn som 100, 200, 400, 800 og så videre. Når ISO-verdien øker, blir kamerasensoren mer følsom for lys. Jo høyere ISO-verdien er, desto mer digital støy blir det i bildet.

Hvis du tar et bilde med for høy ISO-verdi, vil det vise mye korn, også kjent som støy, og kanskje ikke være brukbart. Å gjøre et bilde lysere ved hjelp av ISO er derfor alltid en avveining. Prøv bare å øke ISO-verdien når du ikke kan gjøre bildet lysere ved hjelp av lukkertid eller blenderåpning.

Vanlige ISO-verdier

Alle kameraer har forskjellige ISO-verdier. Et standardsett er som følger:

• ISO 100 (lav ISO), 200, 400, 800, 1600, 3200 og ISO 6400 (høy ISO)

Når du dobler ISO-hastigheten, dobler du lysstyrken på bildet. Et bilde med ISO 400 blir altså dobbelt så lyst som et bilde med ISO 200, som igjen blir dobbelt så lyst som et bilde med ISO 100.

Skjønner du?

Du vil sannsynligvis også støte på noe som kalles base-ISO (det har du kanskje allerede). Dette er ikke noe du bør se bort fra - det er en viktig innstilling, siden den gir deg muligheten til å produsere den høyeste bildekvaliteten og minimere synlig støy så mye som mulig.

Hvordan påvirker ISO-verdien bildet ditt?

ISO øker eller reduserer lysstyrken på et fotografi, men påvirker også både korn- og støynivået og det dynamiske området. Ved den laveste ISO-innstillingen vil bildene dine ha minst støy og størst dynamisk omfang, noe som gir deg størst fleksibilitet i etterbehandlingen. Når ISO-verdien øker, øker støynivået, og det dynamiske området blir vanligvis også mindre.

Og... det var alt.

Vel, greit. Det er mye du må lære deg med tiden. Nøkkelordet her er med tiden. Begynn med å utvikle en grundig forståelse av blenderåpning, lukkertid og ISO. Da vil du være i god form til å bygge et solid grunnlag som du kan fortsette å lære mer om fotografering på - og med tiden maksimere potensialet ditt bak et objektiv.

Hvor skal du gå videre herfra?

Fotograferingsreisen din er langt fra over. Du har bare så vidt begynt.

For å bli den neste Annie Leibovitz må du tilegne deg så mye kunnskap som mulig.

Så du kan sitte her og fortsette å lese om fotografering (som forhåpentligvis har gitt deg noe også), eller du kan leie eller abonnere på et kamera og komme deg ut og begynne å øve.