Forklaring av filmmateriale - definisjon og en kort historisk oversikt

De siste årene har mange ting kommet tilbake i mainstream. Ting som vinyl, 80-tallsinspirert musikk (takk, The Weeknd) og til og med noen motetrender.

En ting som også er på vei tilbake i motebildet, er å bruke filmstock, som er en flott måte å gi filmen en unik og vintage look på.

Hvor kommer filmmaterialet fra?

Les videre, så får du vite alt du trenger å vite, inkludert moderne bruksområder for filmmateriale.

Hvis du vil lære mer om filmskaping generelt, kan du sjekke ut artikkelen vår som dekker alt om filmskaping.

Hva er filmmateriale?

Film er det analoge mediet som alle filmer ble spilt inn på før den digitale æraen. Akkurat som du tidligere måtte fremkalle bildene dine etter at du var ferdig med å fotografere, måtte du også fremkalle filmen fra et videokamera.

Filmstock er i hovedsak en rull med materiale som det tas film på, og som deretter kan fremkalles, redigeres og projiseres gjennom en filmprojektor. Som nevnt er det ikke så populært lenger på grunn av oppfinnelsen av digitale kameraer.

Mens du med digitale kameraer bare kan slette filer, er filmopptak mer eller mindre permanente, noe som betyr at nye opptak alltid vil kreve flere filmruller.

En kort historie om filmmateriale

For å forstå filmmateriale må man vite hvor det kommer fra, og hvordan det har utviklet seg gjennom tidene.

Vi har laget en kort tidslinje for de viktigste epokene med film, slik at du kan følge den fra dens spede begynnelse.

Før standardisering (1888-1889)

Filmmaterialets historie kan spores tilbake til 1880-tallet, da ulike oppfinnere eksperimenterte med hvilket materiale som skulle brukes. Det var egentlig et kappløp om å finne den mest pålitelige måten å fange levende bilder på. På den tiden var det til og med vanskelig å projisere film.

De første gjennombruddene ble gjort av selskapet Eastman Kodak, som gjorde film tilgjengelig for publikum i 1889.

En av grunnleggerne, George Eastman, fikk patentproblemer og startet i stedet et selskap i Storbritannia. Her forsynte han noen av pionerene innen filmskaping, som Robert Paul, Charles Urban og Lumiére-brødrene, med filmmateriale.

Han utviklet også en filmprojektor som gjorde det enkelt for de velutstyrte å projisere film.

Standard bildefilm (1900-1919)

På begynnelsen av 1900-tallet ble det mer og mer populært å lage film, og i takt med at denne populariteten økte, oppsto det også et annet problem. Uten en standardisert måte å fremkalle film på, kunne markedet fort bli en jungel.

Det krevde en standardisering av filmmaterialet, noe som ga en enorm forbedring for den fortsatte utviklingen. Det ble bestemt av selskapet Motion Picture Patents Trust, og plutselig ble 35 mm film det dominerende filmformatet.

På den tiden ble det brukt nitratfilm, et svært brannfarlig materiale. Dette endret seg da Eastman Kodak begynte å bruke acetat som erstatning for nitratfilmen. Dette skapte imidlertid en ny utfordring, ettersom filmmaterialet tørket opp og ble ødelagt.

Mange av de amerikanske filmstudioene vendte derfor nesen mot nitratfilmen igjen, mens amatørfilmskaperne fortsatte å bruke acetatbasert film. Eastman Kodak utviklet etter hvert en trygg base for filmstoffet for å motvirke nitratets brennbarhet. Og det var alt for denne kjemileksjonen!

Diversifisering av filmfølsomheten (1920-tallet)

På 1920-tallet begynte ulike produsenter å produsere filmmateriale som forhindret statisk elektrisitet. Dette viste seg å være en god måte å unngå brann i filmmaterialet på. Det var også på 1920-tallet at to typer film, ortokromatisk og pankromatisk film, konkurrerte om markedsandeler.

Til å begynne med ble panchromatic brukt til å filme nattscener om dagen, det vil si scener der det er dagslys, men ser ut som om det er natt. Etter å ha konkurrert frem og tilbake, utviklet det panchromatiske materialet seg etter hvert så godt at det ble normen på 1930-tallet.

Fargefilmer

Fargefilmer var mulig fra år 1908. Men det var en vanskelig og kostbar prosess, noe som ble for mye for filmstudioene. To prosesser ble brukt for å lage fargefilm, Kinemacolor og Technicolor. Det var imidlertid ikke før på 1950-tallet at fargefilm fikk sitt gjennombrudd i filmindustrien, da Eastman Kodak utviklet sitt 35 mm fargefilmmateriale.

Etter det ble det raskt populært, og snart ble de fleste filmer på kino vist i farger, og man forlot det gamle svart-hvitt-formatet. Du vil fortsatt se noen få svart-hvitt-filmer i dag. Men det er vanligvis et kunstnerisk valg. De mest kjente svart-hvitt-filmene i moderne tid er Schindlers liste, The Artist, Roma og The Lighthouse.

5 Vanlige typer filmmateriale

Nå har vi gått gjennom filmens historie, og det er på tide å gå i detalj med de forskjellige filmtypene du finner.

Vi har laget en liste over de vanligste filmmaterialene du finner.

1. Svart og hvitt

Svart-hvitt-film fremkalles av de mest fremtredende selskapene innen film, blant annet Kodak og Fujifilm. Svart-hvitt-film egner seg ypperlig til fremkalling hjemme hos deg selv hvis du har et mørkerom.

Det finnes forskjellige varianter av svart-hvitt-film. Noen har en dypere svart tone enn andre, og noen ser gråere ut.

Du må passe på ISO-verdien når du tar opp, ettersom den påvirker eksponeringen. Hvis du undereksponerer, kan det se dårlig ut. Vanligvis bør du heller overeksponere enn å undereksponere filmmaterialet.

2. Fargefilmmateriale

Fargefilm produseres også av forskjellige selskaper, og en av de mest populære typene er Ektachrome-film utviklet av Kodak. En annen flott filmmateriale er Tungsten-film som er eksepsjonell i omgivelser med lite lys. Det fungerer til og med som det pankromatiske materialet fordi det kan ta flotte dag-for-natt-bilder.

Når du bestemmer deg for hvilket filmmateriale du skal bruke, bør du undersøke hvilke farger de får frem i filmen din. Noen filmmaterialer kan gi blå farger og andre røde. Dette kan påvirke hvordan filmen din oppfattes, så vurder hvilke farger som passer til prosjektet ditt.

3. CineStill 50 og 800T

CineStill 50 og CineStill 800T er to typer film som utvikles og selges av selskapet CineStill. De brukes imidlertid ikke til videokameraer, men til vanlig stillbildefotografering.

Ved å bruke filmteknikker kan du få vintage-bilder som ser fantastiske ut. Selskapet begynte å utvikle produktene sine i 2021, og de har ikke tenkt å gi seg.

4. Lomo 400 og LomoChrome Purple

Lomography er et annet selskap som fremkaller film som Lomo 400 og LomoChrome Purple. Disse filmene har et unikt utseende og leveres i 35 mm- og 120-format.

Disse filmene brukes også til stillbildefotografering og gir en fantastisk fargemetning til bildene dine.

5. RetroChrome

RetroChrome er et filmmateriale som utvikles og selges av Film Photography Project. Det unike med RetroChrome er at de kjøpte film fra en militær reservefilm som gikk ut på dato i 2004.

Filmmaterialet har fått et unikt utseende fordi det har gått nesten 20 år over utløpsdatoen. Akkurat som vin, blir noen ting bare bedre med alderen.

Neste gang: Utforsk mer om filmprosessen

Nå er vi kommet til slutten av artikkelen, og jeg håper du har lært en ting eller to om filmmateriale.

Hvis du vil lære mer om filmskaping generelt, kan du lese artikkelen vår om filmskaping 101.