Hva er dypfokus?

Dypfokus er en filmstil eller -teknikk som bruker stor dybdeskarphet. Dybdeskarpheten avgjør hvor mye av bildet som er skarpt. I dypfokus er alt som er synlig på lerretet i fokus.

Hvordan tar du bilder med dyp fokus?

Dyp fokus starter med kameraobjektivet. Filmskapere og fotografer tar dypfokusbilder med små blenderåpninger for å oppnå en stor dybdeskarphet. Denne lille blenderåpningen slipper ikke inn så mye lys, så det er et kriterium å fotografere i et godt opplyst miljø. Lang eksponering kan også kompensere for ugunstige lysforhold. Vidvinkelobjektiver kan ta skarpere bilder enn tilsvarende objektiver med lengre brennvidde.

Når publikums oppmerksomhet ikke rettes mot noe annet, spiller blokkering og iscenesettelse en viktig rolle. Skuespillernes bevegelser og hvordan kameraet følger dem, er avgjørende for at seerne skal se det de skal se.

Dypfokusbilder er ofte filmet med deep space. Det betyr at viktige elementer er plassert både nær og fjernt fra kameraet. Plasseringen av karakterer og elementer i historien bidrar bevisst og ubevisst til å gi scenen mening. Derfor krever de grundig planlegging ned til minste detalj.

Historie: Citizen Kane

Citizen Kane fra 1941 er en filmrevolusjon. Regissør Orson Welles og filmfotograf Gregg Toland var pionerer innen dypfokus, en svært uvanlig teknikk på den tiden. Dypfokus brukes til å skape en verden der karakterene beveger seg fritt, og der både forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn er en del av historiefortellingen.

Les mer om hvilken innvirkning Citizen Kane hadde på filmskaping på The Atlantic.

Sammendrag

Ettersom dagens store Hollywood-filmer har en tendens til å bruke kortere tagninger og strammere innramming, blir dypfokus mer et kunstnerisk valg enn en praktisk løsning for å fange opp alt som skjer. Det er likevel et godt valg når det gjelder betagende eller travle bakgrunner som blir en del av historiefortellingen, eller hvis du vil gi publikum tillatelse til å gå på oppdagelsesferd.

Spesielt i kombinasjon med dype rom kan dypfokus skape komplekse, lagdelte og detaljerte verdener. Det gir rom for at karakterene kan komme til live, og rom for at publikum kan vandre rundt og oppleve filmen subjektivt.