16 av de mest fantastiske filmene med fantastisk kinematografi

Er du en ambisiøs filmfotograf? Eller liker du bare å sette pris på vakre filmer?

Enten du er ekspert, nybegynner eller helt uinteressert i filmkunst, her er 16 nydelige filmer som er et must å se for alle.

1 Evig solskinn i et plettfritt sinn (2004)

Dette er en tradisjonell romantisk historie med mange vendinger - den kombinerer Joels (vår hovedperson) virkelighet med minnet om en gammel kjærlighetsinteresse, Clementine.

Disse vendingene i følelser og tid formidles gjennom tilbakeblikk, drømmer og mareritt. Filmfotograf Ellen Kuras har brukt det tilgjengelige lyset og noen morsomme og unike overganger for å ramme dem inn.

2 Mad Max: Fury Road (2015)

Til tross for at Mad Max: Fury Road utspiller seg i en postapokalyptisk ødemark, er den virkelig vakkert filmet. Filmfotograf John Seale har brukt lange panoramabilder, samtidig som han har beveget kameraet i takt med scenens tempo for å skape en intens og oppslukende opplevelse.

Det du kanskje vil legge merke til (bortsett fra det faktum at du sitter på kanten av stolen), er hvor skarpe karakterene og rekvisittene er mot det uskarpe og tåkete ørkenlandskapet. Den strenge fargepaletten med appelsiner, klare blåtoner og livlige røde farger gjør dette til en milepæl i actionfilmens cinematografi.

3. Måneskinn (2016)

Moonlight er en opplysende og hjerteskjærende fortelling og memoarbok om hvordan det er å være gutt i LHBTQ+- og det svarte miljøet, og hvordan han finner kjærlighet og fellesskap på fremmede steder.

Filmfotograf James Laxton ble nominert til en Oscar for sin innsats, men tapte kun mot Linus Sandgrenfra La La Land(et frekt hint om å lese videre!).

Du trenger bare å se ett bilde av Moonlight for å forstå tematikken om ensomhet og melankoli i verden.

De kalde fargetonene og de utvaskede effektene gir filmen en tone av håpløshet som suger deg inn i historien. Hvis du følger godt med, kan du legge merke til den gradvise oppvarmingen av bildene etter hvert som filmen skrider frem - noe som både signaliserer spenning og den brennende varmen i Miami.

Hvis du ikke skal se den for det visuelle, bør du i det minste se den for det faktum at den vant prisen for beste film på Oscar-utdelingen. (Den er virkelig verdt å se.)

4. Tyngdekraften (2013)

Emmanuel Lubeski hadde en stor utfordring med Gravity - å få noe så fremmedartet til å virke som en realitet for seeren.

Når du tenker på det visuelle i Gravity, tenker du kanskje umiddelbart på den 12 minutter lange åpningsscenen der du reiser ut i verdensrommet.

Ifølge Lubeski tok det "mange måneder å designe den og flere år å filme den ", på grunn av de stadig skiftende lyssekvensene.

Sammenstillingen mellom stille og rolige romscener og bilder der Sandra Bullock spinner ut av kontroll, gir Gravity den handlingen og spenningen som gjør den til en seeropplevelse man bare må se.

5. The Handmaiden (2016)

The Handmaiden utspiller seg i det japanskokkuperte Korea, og fokuserer på rikdom og manipulasjon.

Filmfotografen Park Chan-Wook arbeider med "å kombinere operatiske temaer om hevn og skjebne med skandaløse vendinger og en overdådig visuell sensibilitet[...] Parks filmer har alltid vært vanskelige å plassere i en bestemt sjangerboks." Ifølge A.V. Club.

Bruken av vidvinkel, symmetri og det berømte eye-focus-bildet i perfekt kombinasjon med dunkle lysscener gjør The Handmaiden både gripende og merkelig påtrengende.

6. Zodiac (2007)

Harris Savides' arbeid med Zodiac gjorde den til en av de første spillefilmene i Hollywood som ble filmet med det ukomprimerte HD-to-drive digitalopptakssystemet. Den ble altså spilt inn på film.

En av de mest brukte teknikkene i Zodiac er bruken av panorering og zooming, slik at seeren sømløst kan følge saken.

Den eksplisitte bruken av å zoome ut for å distansere tilskueren og zoome inn for å bringe ham/henne inn, gjør Zodiac til en klassisk thriller med en vri.

7. Kill Bill Vol. 1 & 2 (2003 & 2004)

Robert Richardson bruker en rekke teknikker i Kill Bill for å gjøre den til den populære og elskede filmen den fortsatt er i dag.

Med en gang vi starter, får vi panoramautsikt og horisontal reise samt fugleperspektiv, slik at seeren kan få med seg alle mulige vinkler av handlingen.

Det som virkelig er unikt, er bruken av subjektiv kameravinkel, slik at vi får et nytt bilde eller nye deltakere i filmen etter hvert som scenen beveger seg. Denne teknikken innkapsler seeren og gir ham eller henne hele essensen av scenen mens den utspiller seg.

Richardson bruker også karaktersporing, og legger like mye vekt på personer som på sted. Du kommer virkelig til å føle at du er en del av denne actionthrilleren.

8. Blade Runner 2049 (2017)

I Blade Runner 2049 tilførte Deakins sci-fi-sjangeren en kunstnerisk tone ved å lyse opp lerretet med 50 nyanser av oransje og en fabelaktig neo-noir-belysning.

I denne filmen handler det virkelig om sammenstilling; med de golde scenene av dystopi i ørkenen kommer byens overbefolkede natur virkelig til sin rett.

Deakins bruk av skarpe figurer og silhuetter, sammen med panoramabilder, gir landskapet et fokus som betrakteren sent vil glemme.

9. Menns barn (2007)

Denne spennende dystopifilmen utspiller seg i en verden uten barn og følger en mann som blir utvalgt til å eskortere en ung, gravid kvinne ut av landet så raskt som mulig.

Emmanuel Lubezki (igjen!) bringer seeren umiddelbart inn i filmens handling med rystende kameraføring, noe som får publikum til å føle at de er med i filmen.

Lubezki bruker kjølige toner og en uklarhet som får fremtidsverdenen til å virke håndgripelig, men også virkelighetsfjern. Dette er en film for filmnerder og de som liker en god dystopisk film.

10. La La Land (2016)

Damien Chazelles andre film var helt annerledes enn Whiplash (2014), men den skuffet likevel ikke.

Den ensomme og hjerteskjærende historien om en pianist og en aspirerende skuespillerinne mot en bakgrunn av lyse farger og melankolske toner gjør denne filmen til en magisk opplevelse for enhver tilskuer.

Linus Sandgren vant til og med Oscar for beste foto for dette mesterverket, så bare det i seg selv er en god grunn til å se den.

Hans bruk av lange kamerapanoreringer som holder en konstant rytme, og søkelys får filmen til å virke og føles som om publikum deltar i musikalen, samtidig som den får en myk og drømmeaktig tekstur.

Selv om du ikke er så glad i musikaler, kan jeg garantere at bare det visuelle i La La Land vil få deg til å nynne City of Stars om og om igjen.

11. Livets tre (2011)

Filmstilen i Tree of Life er ikke ny for Terence Malick, men i denne nydelige filmen når kinematografien nye høyder.

Han slapp løs sin D.P., slik at Emmanuel Lubezki (igjen!!!) kunne reagere på lyset i produksjonen i øyeblikket.

I tillegg til å være visuelt betagende, er Livets tre en film som stiller spørsmål snarere enn å besvare dem. Den er en overveldende opplevelse og er avhengig av seernes emosjonelle tilgjengelighet for å øse ut sin visdom.

Filmen er filmet i 1.85:1 og bruker ofte naturlig lys i scenene, noe som gir seeren en håndgripelig følelse.

Malick brukte naturen i stor grad, noe som økte følelsen av varme i filmen.

Brad Pitt sier: "Et filmsett er veldig kaotisk. Det [er] hundrevis av mennesker; det [er] generatorer og lastebiler. Og dette var en helt annen opplevelse - vi hadde ingenting av det." "Det var ingen [kamera]lys ... det var ingen generatorer, og kameraet var håndholdt, så det var en veldig fri, lavmælt opplevelse."

The Tree of Life er et must for alle håpefulle filmskapere og filmfotografer.

12. Mordet på Jesse James av feigingen Robert Ford (2007)

Roger Deakins kommer inn igjen! Selv om Deakins gjorde et fantastisk arbeid på No Country For Old Men, fremstår The Assassination of Jesse James som hans piece-de-resistance.

Filmen er filmet slik at den ser ut som et gammelt fotografi, røff i kantene, men likevel levende i tone og tekstur.

Kameraet beveger seg sakte for å matche tempoet i fortellingen, og han bruker flammer og negative rom for å tilføre en drømmeaktig følelse til den klassiske westernfilmen.

13. Black Swan (2011)

Black Swan bruker filmens dualitet til å skape en illusjon mellom det som er ekte og det som er falskt i en persons sinn.

Den mest åpenbare teknikken Matthew Libatique brukte, var refleksjoner og speilinger.

Her ser tilskueren tydelig at Ninas fornuft vakler; hun blir hele tiden forfulgt. Disse refleksjonene følger fortellingen, for snart stemmer ikke Ninas speilbilde lenger overens med henne selv, og hun mister kontakten med verden.

Kameraet følger også Nina subtilt gjennom hodeskuddene for å sette fysisk fokus på hennes forvitrende sinn.

Det er virkelig imponerende hvor mange speil som er i denne filmen uten at man ser dem. Noen ganger ble det selvsagt brukt CGI, men mange ganger var det bare gode vinkler.

14. Mudbound (2017)

Dette er en fantastisk film om konfliktene og de følelsesmessige bæringene i en svart og en hvit familie i Mississippi på 1940-tallet.

Filmfotograf Rachel Morrisson har virkelig truffet spikeren på hodet med visuelle virkemidler som forsterker de fysiske og emosjonelle strabasene familiene går gjennom.

15. Grand Budapest Hotel (2014)

Vi vet alle hvordan Wes Anderson er berømt for sine perfekte rammer og estetiske bilder.

Jeg ville personlig anbefalt alle filmene hans på denne listen hvis jeg kunne. Men filmfotograf Robert D. Yeomans arbeid i The Grand Budapest peker seg ut som en av Andersons beste filmer.

Fargepalettene, symmetrien, lokasjonene og garderoben er alltid midt i blinken. Særlig i denne filmen er det mye rosa og blått i kontrast til dype rødtoner.

Ingen kan filmfotografering som Anderson.

16. Interstellar (2014)

Hoyte Van Hoytemas visuelle arbeid i Interstellar er intet mindre enn et mesterverk.

De kalde og duse fargene som brukes mens filmen foregår på jorden, er vakre og gripende. Men når vi beveger oss ut i verdensrommet, er bildene og panoramaene imponerende.

Hvis det er én scene man bør se i denne filmen, er det scenen der vi følger romskipet på hele ferden.

Fra enkeltstående bilder av romskipet mot en dypsvart skjerm til panoramabilder av romskipet som suser gjennom verdensrommet (som minner om Inception, kan man si) - dette er verdensrommet slik du aldri har sett det før.

Gråtoner, svart og monokrome temaer i denne filmen får deg virkelig til å føle deg liten i dette enorme universet.

Hva blir det neste? Lag dine egne kinematografiske filmer

Nå som du (forhåpentligvis) har sett og studert mesternes kinematografi, hvorfor ikke prøve selv?

Men du må lese litt først! Ta en titt på siden vår om kinematografi og om filmskaping for å få det grunnleggende på plass.

Om instruktøren

Spørsmål og svar om beste kinematografi